Våren kommer snart......

16. feb, 2021

Siden februar 2020 har vi levd i et dystert regime, som vi med sikkerhet kan si har endret oss, landet vårt og verden.

Jeg gidder ikke engang si ordet for denne onde, snikende pandemien som har splittet oss fra de nære og kjære, gjort de eldre og engstelige om mulig enda mere engstelige, tatt fra mange levebrødet i form av nedstenging av arbeidsplasser som puber, storsentre, treningssentre med mere.

Ja det er utrolig mange som har blitt berørt, men jammen meg så har vi vært flinke også. de aller fleste av oss har pliktskyldigst gjort som vi har fått beskjed om, spritet, brukt munnbind, vasket hender, holdt avstand,gått i butikken så sjelden som mulig, truffet bare de aller nødvendigste personene. Listen er lang og vi må altså klare å holde ut litt til, til vaksinasjoner er unnagjort og kanskje kan vi få oppleve et pusterom fra å gå rundt med verdens høyeste skuldre på grunn av uro for smitte, sykdom og det som verre er.

Selv så håper jeg våren gjør et tidlig inntog, og er igang med noen forberedelser. Hvis bare været tillater det , så ønsker jeg å gjøre dette til en enormt frodig sommer, med spiselige vekster, duftende planter, bare vakre planter og kanskje også noen helt nye planter for hage,terrassekasse og krukker. 

Bildet tok jeg da min Askrot-avlegger blomstret for første gang i fjor etter 6-7 år. Den kalles også for "Moses brennende busk" på folkemunne,grunnet et oljelignede sekret den skiller ut. En av de "bare vakre" planter i min hage.

17. mar, 2018

Ønsket meg Eventyrvinter og det har vi fått.
Ønsket meg sol og varme, men med det har det vært smått.
Termometeret har reist både opp, men helst ned. Nesa blir rød som
Kerrs- pink potet.

Jeg spør: Når skal mine føtter atter trå i mose og vann,
og atter unnslippe faren med isen full av grus og sand?
Mine skuldre når ikke høyere nivå,brodder er så totalt umulige å få på.
At en holder seg i form om vintern og har jeg begynt å forstå.

Så mitt buskap er få slippe nå, å bruke ord som æsj og fysj og søren og,
samt å brøle Oops og Au og lande på baken som blir rød og blå.
Da jeg var pike og synes synd på en eldre som på glattisen var redd,
skjønte jeg aldri, hva jeg nå vet:

Jeg er et sommermenneske og det er ingen hemmelighet!


Monica
17. mar, 2018

Tenerife by night