Landet med flere typer varme

I 2009, var jeg så heldig å få tilbringe juleferien i Mexico, sammen med gode venner.

Litt av oppholdet var i en liten by som ligger eksakt i Mexicos midte, nemlig Tequisquiapan. Den er som Kardemommeby, med brostener over alt og murbygninger i alle mulige farger. Der er blomster som selvfølgelig ikke hadde overlevd den norske vinteren, samt all verdens deiligste frukter, grønnsaker og selvfølgelig Taco, Tequila og Mescal.

Selv om dette høres ut som ren idyll, så er det en sannhet med modifikasjoner, for i Mexico finnes også sult, fattigdom og farer. Denne lille byen har forløpig blitt spart for det meste og er nokså søvnig, i forhold til de større turistbyene i sør og grensebyene i nord. Noen spilleregler må man imidlertid følge og det er bla. og aldri ta buss om natten, ikke gå med veske og kamera, dyr mobil og smykker for synlig. Vi bruker spesialsydde pengebelter med plass til pass og annet. Det som kan være lurt er å ha noen småslanter i lomma i tilfelle man skulle være så uheldig å møte noen med uedle hensikter. Denne byen ligger i staten Queretaro

I nabostaten Guanajato, ligger kunstnerbyen over alle i denne sjangren i Mexico, nemlig San Miguel De Allende. I denne idyllen av flotte kirker, festplasser, kunst- og språkskoler surrer det av liv. Det er mange amerikanere, nordmenn engelskmenn osv. som har feriehus her og noen har bosatt seg for godt for å leve bohemlivet. Her formelig kryr det av små og store kunstutsalg og gallerier. Vi var der på de hellige tre kongers dag og fikk oppleve et opptog i anledningen. En skjønn forening av halvsur hornmusikk, esler, konger, gaver og en masse barn  som fulgte dem til byens hovedkirke, hvor det ble utdelt godterier og sunget sanger.

Så var det det med varmen da. Mexico er varmt som regel, men akkurat dette året hadde de den kaldeste periode på over 30 år, det var til og med is på bilrutene. På markedet starter de heldigvis hver dag med varm sjokolade, men drikk med forsiktighet om du har ømfintlig mave, da den kan inneholde alt fra veldig sterk chili, kanel,  fersk(rå )sjokolade mm. Varm blir du ihvertfall.

Tar man buss på dagtid inn til Mexico City, går det busser videre ned til Mexicos matmekka som vi ble fortalt er Oaxaca. dette er også en velkjent kunstnerby, men er nokså enorm i forhold til lille San Miguel. Vi gikk i dagevis, bare for å oppleve de ulike markedene, musikken, indianerne på markedet som bød deg på chilistekte gresshopper(Advarsel: Spis dem på markedet, aldri på dyre restauranter: Hilsen en som måtte løpe) De er gode da.

 I Oaxaca, begynte vi hver dag med en Plato de los frutas dvs. en fruktallerken med papaya, banan, melon, druer, youghurt, granola og honning. En slik holder deg gående i timesvis. Den uken vi var der var det El Fiesta del Mescal, så det ble et par smaksprøver. Visste du at det finnes en type Baileys laget på Mescal.Den var også god. Dette er også byen hvor man kjøper souvernirer til presanger før hjemturen. Her er bruktmarkeder for den som liker det. Du finner indianere(som regel Maya) på hvert fortau som selger broderte bluser, forklær, stråfigurer etc.

Noe av keramikken som blir solgt, ville jeg ikke anbefale å kjøpe da den inneholder elementer som avgir radioaktiv stråling. Den er sort, eller mørkegrønn og kommer i form av små vaser, askebegre, fugler mm. Om du liker å male bilder, vil jeg anbefale å handle akrylmaling, pensler ol her. Det koster en slikk og ingenting. I Zokalo(byparken) , sitter det alltid kunstnere og maler, og jeg fikk prøve meg på å male et bilde. Tror jeg skal holde meg til planter.....

Før man reiser hjem er det fint å tilbringe tid i DF, som beboerne kaller sitt Mexico City. Jeg er overfasinert av skjebnen Frida Kahlo, så det ble et besøk til det blå huset hvor hun bodde med sin "kjære" Diego Rivera. For en kvinne! 

Den største katedralen i Mexico ligger i hovedstaden, og jeg blir alltid så imponert over hvor slående vakre slike byggverk er, men teksten på en vegg inne i katedralen ,sa noe slikt som at: "Disse vegger er ikke bygget av gull, de er bygget av blod", så der kom det, gufset fra conquistadorperioden og Moctezumas fall.

En ting jeg desverre ikke fikk oppleve, var de små sjøområdene Xochimilco i sentrum av byen  som er restene etter det gamle riket som ble beseiret pga sine rikdommer. Her kan man sitte på med små båter, som alle er fargerikt utsmykket og man kan høre sang og musikk. Etter hva jeg har hørt, har dette tilbudet ligget nede, eller forfalt over en periode, men tar seg kanskje opp igjen. Noen ildsjeler har startet en form for økolandsby rett i nærheten, og slikt trekker turister.

Jeg kunne fortelle i timesvis, men det beste er om du drar for å oppleve Mexico selv. Detter bare en bitteliten brøkdel av hva dette vakre landet har å by på, så:

Buen Viaje!