• Hageselskapets sortsliste vil jeg anbefale å gå til innkjøp av. Årsaken er at min erfaring tilsier at de fleste hagebøker inneholder mange fine bilder og altfor lite informasjon om plantene. Her er enkle oversikter over sorter, soner/herdighet, bruk og størrelse mm.

  • For den som har stauder som hovedinteresse i sin hage, så vil jeg få trekke frem to forfattere som med sine enorme kunnskaper har gitt meg masse inspirasjon på feltet: Danske Jane Schul som med sin detaljrike bok har brakt meg mange nyttige tips og løsninger. Vår egen Knut Langeland har med sin egen bok om stauder, lagt til rette for riktig bruk i forhold til vårt klima. Denne boken sammen med Hageseksapets sortsliste var nærmest uunnværlig for meg i løpet av min gartnerutdannelse. Og også ved planlegging av andres hager.

  • I denne boken er det mere om planlegging av staudebed, hva som trives sammen, fargebruk, blomstringstider etc. En fin inspirasjonsbok for deg som tenker langsiktig når det gjelder hagen din og fremtidig utseende.

Stauder for enhver

Doronicum eller Gullkorg. En av de første staudene som titter opp om våren.

Den gangen jeg overtok hagen som jeg nå er så heldig at jeg får lov å ta vare på, fantes det kun en bondepion, høstasters, noen få steinbedsplanter og en rose. Rosen er antagelig en klatrerose( Den oppfører seg som en ihvertfall), rød og remonterende, uten duft og  med greiner i alle retninger. Jeg trodde først at den var en Nina Weibull, men den har vokst seg altfor stor og bred til det nå.

I alle de årene hagen har stått ubrukt, har buskfuru, storklokker og løvetann herjet villt, så noe av det første vi gjorde var å kappe ned de forvokste furuene helt til bunns og vipps så ble det mye lysere og jeg fikk plass til mitt første grønnsaksbed. Første året plantet jeg rips, stikkelsbær og solbær. De sistnevnte ble flyttet i høst, da det ble for lite lys. Uten lys ingen bær. Her hadde vi også jordskokk, skorsonerrot, sukkererter og reddikker. De to førstnevnte er sorter som kan stå litt ut i frosten.(Kjekt hvis man "glemmer" seg mht innhøstning).

I denne hagen er det så og si ren sandjord. Det vil si at all jord man fyller på med vil renne rett igjennom sammen med vann og annen næring dersom man ikke tilfører fks. kompost, kugjødsel, aviser ol. Desverre tok det litt tid før jeg fant den rette oppskriften her, men prøve og feile metoden, samt lese seg opp om andre i lignende situasjon, har gjort at jeg nå har funnet en slags balanse. Godt er det, for ferdig jord i sekker blir dyrt etterhvert.....Puh....

Stauder kan man skaffe på mange måter. Noen er lette å direkteså i varm jord etter 17.mai en gang og andre trenger forkultur, dvs. at man sår de i potter inne med tilleggslys eller setter pottene i vinduskarmen(Pass på at det ikke trekker kaldt fra vinduet!) På de fleste frøpakker står det beskrivelse.

Andre måter å få tak i "drømmeplantene" på kan være i nettbutikk og da får man kjøpt dem som pluggplanter, som er planter i små koniske begre med ikke fullt utviklede røtter, kun hårfint nettverk. Pluggplanter må vannes godt før du setter dem over i gradvis større potter til de kan plantes ut. I høst har jeg laget et skyggebed hvor jeg kun brukte pluggplanter. Det skal bli spennede å følge til våren. Bilder kommer.

Så har vi alle de utallige hagesentrene da med all verdens fristelser. Gjør som jeg da vel, vent til høstsalget og kjøp mange stauder i stedet for en. Enten du tror det eller ei, så kjøper jeg alltid de små, for da får de tid til å etablere seg og du vil få mere herdige planter. Det ser også veldig bra ut om man planter flere av samme sort i små grupper. Da er det også lettere å se når du må bytte ut de som ikke trives, syke planter etc. En annen veldig sosial måte å få tak i stauder på kan være å spørre naboen, selvfølgelig ikke uten at du tilbyr bytteavleggere fra din hage. To fluer i en smekk, man blir bedre kjent og vil berike hverandres hager.

Til slutt vil jeg slå et slag for de mange hagelagene i Norge, som arrangerer markedsdager med mulighet for å køpe både stauder og nytteplanter mm. til en rimelig penge. Selv er jeg med i et slikt og du verden hvor mange kunnskapsrike personer man treffer samt at det blir holdt mange flotte foredrag og arrangert turer mm. Du kan gå inn på sidene til Det Norske Hageselskap for en oversikt over de ulike hagelagene.

Min filosofi er at alle har sin smak når det gjelder fargevalg, størrelse  og form på planter.  En liten anbefaling bare. Ta jordprøve fra hagen din før du begynner å kjøpe inn planter, samt sjekk vekstsonen. H4 og H5 er vel mest vanlig i Akershus, og har du en virkelig lun plass kanskje helt ned i H3. De fleste planter er merket med vekstsone, lysforhold, dvs,sol/skygge og noen ganger også jordtype feks leirholdig, sandjord, moldrik jord etc. Ingen hage er "feil" og blås i moter, plante det du selv liker og ikke minst føler at du får til.

Lykke til med planlegging!