Morsrøtter

Et skaperverk trenger ofte to hjerter

Ett til rot og ett til blomst

Ett som gir næring

i tider med tørke

og holder igjen

mot smertefulle vinder

den tandre blomsten

som i sin storhetstime

bekrefter et hjerte

ubesunget, usett

 

Marylou Awiakta (Cherokee)

Tror denne sorten heter noe sånt som Marmalade.

Et dikt jeg tok vare på for mange år siden, som for alltid vil være aktuelt når det gjelder både mennesker og blomster. Hun som har skrevet det har jobbet i US Navy og er som nevnt i teksten under Cherokeeindianer, og svært opptatt av sitt folk og menneskerettigheter.

Bildet er av noe så nyttig som potetplante fra min hage i sommer. De fleste indianerstammer dyrket spiselige ting, men der stopper sammenligningen med oss, for de dyrket alt annet enn potet, slikt som squash, bønner og mais. Det de hadde virkelig store kunnskaper om, var ville, spiselige og ellers nyttbare vekster. Jeg drømmer om å en dag få reise til nordamerika og lære mer om dette, men inntil da, får jeg nøye meg med haugen av urtebøker i min bokhylle, turer til biblioteket og internett.

En plante de fleste indianerstammer brukte en del av var Solhatt, og heldigvis trives de i min tørre sandjord og dyrkningssone ca.3-4

På min første side skriver jeg noe om hvor mye jeg setter pris på å jobbe med planter og det er jo ofte nevnt at det er sunt for både vår psykiske  og  fysiske helse.

I morgen er det foredrag i regi av Bærum hagelag med psykolog Grethe Nordhelle. Hun har skrevet en bok med tittel: Hagepsykologi-Naturens harmoniserende kraft. Med den vil hun vise oss paraleller mellom planters og menneskers utviklingsprosess og hvordan hagen kan brukes som et supplement til det terapeutiske arbeidet. Sted Bekkestua Bibliotek i morgen kl. 19. Gleder meg til det som jeg tror blir et svært interessant foredrag.

Ha en trivelig tirsdagskveld

Frø for 2017

Om vinteren er det tid for planlegging av neste dyrkningsesong, så da mitt svenske frøfirma Impecta Frøhandel hadde Black friday salg, sendte jeg etter  rosenkål eller brysselkål som svenskene kaller det svartkål, gulerot- og mainepefrø i denne omgang. Det var gratis frakt og under tollsummen og jeg fikk med frø til et par typer sommerblomster i samme slengen til gunstig pris. Rød Gullamarant av sorten "Strawberry Fields", samt Ageratum "Red cutting", som er fin til ferske buketter eller til tørking.

Rosen kål av sorten "Long Island" er en del av en rekke sorter som går inn under kulturarv. Det vil si sorter vi må hjelpe til med å ta vare på/ fortsette å dyrke hvis ikke så dør de ut.Svartkål eller grønnkål med sortsnavn "Nero de Toscana", skal bli spennende å prøve. I Italia er både grønn- og svart kål mye brukt. Utrolig næringsrik grønnsak og pen å se på også synes jeg. Her i Norge er det mange som bruker den i juice, og det smaker faktisk ganske godt, samtidig som man får en "boost" av alle vitaminene. Bland  gjerne med litt gulrot, appelsin og eple. Topp i forkant av en treningsøkt etc..

Mainepefrøene var både økologiske og en del av kulturarv, så det var jo fint. Sorten heter "Purple top Milan" og har en nydelig lilla/rosa farge. Blir moro dette.

Legger ved link til nettsiden her:  https://www.impecta.se/

Prøv gjerne også  www.zimtrade.no

De har akkurat lagt ut frøkatalogen for 2017, med mange spennende nyheter.

 

Julen over, hva nå?

5. jan, 2017

Det går mot vår

Jeg tør nesten ikke fortelle om det, men ganske så snart etter at den "verste" julefeiringen er overstått, vandrer tankene mine til grønnere og ikke minst varmere trakter. Side om side med ukeblad som jeg abonnerer på, nå fulle av slanketips, strikkeoppskrifter etc., ligger de nyankomne frøkataloger fra diverse leverandører. (jippiiii!) Nå gjelder det å ha tunga rett med hensyn til planlegging og eventuelle innkjøp av frø, da det er fort gjort å kjøpe inn altfor mange frøpakker på impuls.
Ta en titt i frølageret fra i fjor og sjekk datoer for holdbarhet. Som regel tåler frø litt oppbevaring dersom det ikke har ligget fuktig og fått mugg på seg eller lignende.
Nå er tiden for å lage en enkel skisse over hva du kan tenke deg å så og hvor, enten det er i pallekarm, direkte ute, eller i små potter eller om du vil bredså i lave plastbrett. Hva du vil så er kanskje stikk motsatt av hva som er "på moten", men som den dyktige Tommy Tønsberg sa på foredrag i hagelaget i går, så er det det du selv liker som gjelder.
Kanskje har du en bred og lys vinduskarm med plass til mange frøbrett, eller en kjeller hvor du kan montere lysarmatur og gjøre det riktig så avansert. Selv har jeg liten plass til å så inne, derfor velger i den grad det er mulig, sorter som kan såes direkte på friland, eller som har kort spiretid.
Så er det det store spørsmålet da, hva skal man så? Sommerblomster, stauder, spiselig vekster eller kanskje trær?
I fjor hadde jeg stort hell med selvsankede frø av Cosmos, eller Pyntekorg som den heter på norsk og noen få kjøpefrø av sorten Cosmos Xantos(Lysegul).

* Jeg bruker så- og kaktusjord som jeg legger i et tynt lag i et plastlokk for eksempel fra sushipakker man kjøper ferdig i butikken), eller du kan klippe ned kanten på en to-liters iskremboks osv.
*Neste skritt er å vanne lett N.B Ingen gjødsel i vannet nå!
* Nå kan du så etter anvisning på pakken, eller bredså, dvs at du drysser frøene jevnt utover i plantemediet/såjorda.
* Litt avhengig av frøenes størrelse, tykkelse på frøskallet og lignende, kan du nå dekke til med perlitt, eller vermikulitt eller et tynt lag såjord. Trykk lett ned om du bruker såjord. Man får kjøpt poser med perlitt og vermikulitt på hagesenteret. Den ene er knust lava og den andre er noe isoporlignende kuler.
* Som regel skal ikke frøene settes lyst før det dukker opp spirer på overflaten, men dette kan du også lese på pakken.
*Skal du så stauder, så trenger mange av disse en kuldeperiode, eller stratifisering/kuldebehandling av frøene. Dette vil også i de fleste tilfeller stå opplyst på frøpakken. Etter at man har sådd for eksempel i potter, kan staudefrø godt stå ute, men pass på at det ikke blir for vått i pottene. Når det blir varmere i været og frosten har gått, vil de komme til liv og spire. Kuldebehandling kan være at man legger frøene 24 timer i fryser, i en luft- og vanntett liten beholder. (For eksempel Kinderegg-beholder)Gjelder frø som har tykt skall. Etter kuldebehandling følger du bare så-anvisningen på pakken.
Lykke til!

Cosmos Bipinnatus Xanthos

  • Trøstebilde

    Junibukett med Vanlig syrin/ Syringa vulgaris. Rosestorknebb "Roxanne" Rødsveve, Blærespirea"Diablo" og ceriserød, selvsådd prestekrage. Rosen er en kanadisk tidligblomstrende sort. Buskrose.

Rosenrøde planer?

Rose De Recht

I dag sitter jeg og ser over bilder av rosene mine, og imens jeg gjør det går tankene mot de frostfrie netter og vår. Mon tro om alle rosene har klart seg gjennom enda en barfrostvinter?

Hva er det som skal til for at rosene skal greie de norske vintre, tenker du kanskje nå og da er mitt svar at det kan være en rekke ting, men rosens herdighet, det vil si tåleevne overfor vårt eller visse typer klima har en stor betydning. Motstandsdyktighet mot de ulike sykdommer som kan komme på roser,meldugg, rustsopper etc. er av stor betydning. På varedeklarasjonen vil dette stå opplyst hos de fleste forhandlere.

Den karmosinfargende rosen på bildet, Rose De Recht, er nok den rosen som hos meg gjennom snart 8 år til nå har tålt de ulike vinterne best. Denne rosen har en unik roseduft og er fin til å lage rosenvann, gele og godlukt. Rosen har veldig sjelden gang tendenser til svartrust, men da klipper jeg bare bort de angrepne blader og blomster ned til friskt vev, så blir den fin igjen.N.B! Viktig å ikke slenge syke roseblader i komposten og husk å fjerne alt sykt materiale fra rosebedet. På merkingen blir Rose De Recht beskrevet som herdig til sone 5, noen ganger 6, men jeg tror den tåler mer. Trives best i moldrik jord med regelmessig vanning, men tåler noe tørke og sandjord. Synlige lus spyler jeg bare bort med slangen. Resten tar marihøna seg av.

En annen viktig ting og svært avgjørende for resultaten er hvordan man planter rosen og jeg synes den metoden jeg beskriver nedenunder fungerer bra for meg:

- Vann rosen godt, gjerne ved å sette potten i en større bøtte med vann. La vannet trekke godt igjennom jorda i potten, slik at rosen blir lett å trekke ut.

- Grav et hull ca. 60cm i diameter og nesten like dypt.

-Fyll bunnen av hullet enten med tørket hestemøkk, kugjødselkompost blandet med feks. hønsemøkk og hell en ca.10 liter vann i hullet.

- Ta rosen ut av potten og løsne litt på røttene. Sett planten midt i hullet og fyll opp med en blanding av plantejord og kugjødselkompost( del Kukomp.3 deler jord er passe) Om du har kjøpt en podet rose, det vil si at den ikke er rotekte, er det viktig å tildekke podestedet med jordblandingen. Glemmer du dette kan den "påsatte" rosesorten dø ut og rosen i bunnen vil komme frem. (Som regel er dette en enkel, hvit rose, som vil minne om nyperose i formen.)

- Nå trykker du jorden lett til rundt rosen og vanner med en ny 10 liter rent vann.

- Hvis rosen har skadde deler, kan du klippe disse med en rosesaks. Klipp rett på skrå og ikke for nære eventuelle bladskudd.Visne roser kan enten knipes av med fingrene eller klippes med en vanlig hagesaks.

Dersom du har tynt med jord på det stedet du vil plante en rose, for eksempel en klatrerose, går det også an å legge den sidelengs.De vil skyte skudd fra siden. Selv måtte jeg gjøre det med min Climbing Iceberg i sommer, og den kvitterte ved å skyte nye skudd. Om du ikke får gravd deg ned så dypt som ønsket, er det jo også bare å fylle opp tilsvarende med jord.

Til slutt en liten ting som kan være bra for rosene er samplanting med stauder eller enkelte typer sommerblomster. I min hage har jeg ofte plantet en klematis samme sted som rosen. Gjør man det er det jo ekstra fint om de matcher i fargekombinasjon og blomstrer samtidig, men det velger du selv.  Salvie eller lavendel har jeg brukt mye av, da de tiltrekker seg pollinerende insekter som bier og humler, samtidig som staudene og rosene trives i lag. Sommerblomsten tagetes er fin for den holder utøy unna både over og under jorda. Mulighetene er mange, men jeg vil likevel anbefale folk å starte med enkle, herdige rosesorter og se hvordan de trives i din hage. Det finnes ikke noe tristere enn å ha brukt masse penger på sorter som mistrives og bukker under.

Når du skal handle roser, så spør om hagesenteret har en person som har ekstra god rede på roser, slik at du er helt sikker på å få gode råd.

Lykke til!

Her er en fin vise av Nils Ferlin som jeg liker godt og underst noen bilder av roser i min have.

 

Får jag lämna några blommor…

Text: Nils Ferlin
Musik: Lille Bror Söderlundh, 1939

Får jag lämna några blommor – ett par rosor i din vård,
och du må ej varda ledsen, min kära.
Ty de rosorna är komna från en konungagård,
det vill svärd till att komma dem så nära.
Den ena den är vit,
och den andra den är röd,
men den tredje vill jag helst dej förära.
Den blommar inte nu,
först när givaren är död
– den är underlig den rosen min kära.
– – –
– – –
Den ena den är vit,
och den andra den är röd,
men den tredje vill jag helst dej förära.
Den blommar inte nu,
först när givaren är död
– men då blommar den rätt länge, min kära.

Får jag lämna några blommor
Musik: Lille Bror Söderlundh / Text: Nils Ferlin

 

 

Rosa Rhapsody in Blue

Rosa Santana

Rosa Julia Renaissance

Rosa Ramira syn. Agatha Christie