Lipton og pultost

Snøen rekker over kanten på mine varme lobber.

Det gnistrer i hvitt og en lengter til en slurk med farge av kobber

Fast følge er dagsfersk kneip med godtsmør og den salte ,myke karvesmaken skal fylle ganen.

 Ty det  er først etter lange,dype steg i nysnø,på ugåtte veier 

at mine to favoritter kommer på banen.

Da skal jeg sitte på granbar med våte vadmelsbukser og kalde kinn

For meg er skogen,Lipton i koppen,sukret til ripa,pultost på skiva

det beste i væla,da får du meg ikke fra skauen inn

Berg- og dalbane

Her i vårt korte liv er billetten ganske så dyr

Det er ikke alltid likt et eventyr

For å få være med

må du tåle alle opp og ned

I levnetsløpets livskarusell

du må belage deg på

mang en smell. 

For i menneskeparken "Tusenfryd"

er du både deltager,gjest og veggpryd.

Du har rattet, vettet og forhåpentligvis motet

til å forbli i setet,være med  sjelen rotet

I det som for oss alle en viktig vandring er

gjør deg sterk og solid til å være nær.

I adventstid snurrer det i dobbel fart

Og vi må endelig være på vakt 

Så hold fast under turen og tenk på at

snart går det opp,snart går det ned

men vi lander som regel på våre søte små ben.