En foss i nærmiljøet minner om den befrielsen våren er når den først kommer.

Her har jeg priklet, det vil si løsnet hver lille småplante fra hverandre. Jeg bruker gjerne en spisepinne, eller en vanlig liten rett pinne, stikker den forsiktig ned langs planten, løfter forsiktig opp og putter den ned i den lille potten med plantejord. Nøkketunge får flotte gule blomster som humler og bier elsker

Forkultur

Sånn kan det se ut med forkultur. Dette er fra i fjor, hvor jeg sådde frø fra en type Nøkketunge: Ligularia dentata.

I år har jeg endelig trådd til for å ha flest mulig egendyrkede grønnsaker i hagen.

I vaskekjellern er det nå sådd chili, både lange og korte, sterke og sterkere, samt paprika. Så snart disse spirer,er det opp med nyinnkjøpte ledlys, slik at plantene får rundt 12-16 timers lys per døgn.

Så fort jeg fikk kataloger fra mine to favorittfirma Zimtrade og Hageglede, satte jeg opp en ønskeliste over frø til urter, grønnsaker, medisinplanter, stauder og sommerblomster.

Siden min hage stort sett har sandjord, blir det planter som trives med det som er foretrukket.

Etter å ha sett over hva jeg hadde fra før og sortert det på forkultur og såes direkte, laget jeg en slags såkalender for å kunne ha oversikt på hva som skal sås i potter ,hva som skal dekkes med sand, blandes med vermikulitt eller perlitt. Nederst på såkalender er frø fra ulike ting som kan sås direkte på friland, slikt som gulerøtter, sukkererter,grønn-og svartkål med mere.

 

Når det gjelder potter og ting som man skal så eller plante i , så tar jeg vare på alt fra små og store yoghurtbegre,isbokser, plastbrett fra innpakking av matvarer etc.Doruller, tørkeruller er suverene til sukkererter og bønner,men også klatreplanter som Cobea, Ipomea,blomkarse med flere.Det kan bli ganske store utlegg, dersom man skal kjøpe potter ol hvert år.

Noen frø skal ha kulde for å spire og de har jeg sådd i potter, eller bredsådd i isbokser, dekket med vermikulitt. De står nå ute noen uker i en fruktkasse med aviser i bunn og bygningsplast over.  Dette er et prøveprosjekt med Slåpetorn, Bjørnebær, Tindved og Riddersporer.

 

Slåpetorn er ekstra spennende, fordi man tidligere laget likør av bærene, men grenene ble og brukt som pølsepinner, da slåpetorn kan få pigger lange som en grillpølse, slik at flere pølser kunne varmes på samme pinne. Bærene er stappfulle av C-vitaminer.

Barken ble tidliger brukt til garving av skinn, så alt i alt er dette en svært så nyttig plante. Man finner den som oftest i kystnære strøk og den vokser gjerne i tette kratt.

Moden Slåpetorn